Skrevet av Stine Nordby, konstituert leder i hjemmebasert omsorg i Rauma kommune.

Vi kan ikke uttale oss om enkeltsaker med hensyn til taushetsplikt og personvern, og derfor ikke kommentere på utspill her. Jeg kan imidlertid komme med en del generelle uttalelser.

Det er viktig å få frem at det ikke er slik at pasienter som ligger utskrivningsklare på sykehus med behov for institusjonsplass, blir tildelt en omsorgsbolig som alternativ til institusjon. Har man et rettskrav på institusjon for korttidsopphold, så vil man få det – og for noen vil man måtte vente på sykehuset til det blir ledig plass. Men der institusjonsplass er vurdert som nødvendig for forsvarlig ivaretakelse av pasientens behov for helse- og omsorgstjenester, gis ikke tilbud om alternativ boform, slik som kommunens overgangsbolig.

Dette er en oppfatning jeg håper vi kan bevege oss bort fra.

Boligen på Kvartal 1 er et alternativ til egen bolig, der en kan få være i påvente av hjemreise til egen bolig – enten til en helsemessig er klar for å reise hjem, til egen bolig er tilrettelagt slik at en kan reise hjem, eller eventuelle andre hensyn. I tillegg muliggjør boligen at pasienter kan få trygg og hyppig oppfølging hensett til rehabilitering, i et miljø som mer eller mindre tilsvarer eget hjem.

Overgangsboligen er et tilbud som helse og omsorg etablerte for vel 2,5 år siden, som for veldig, veldig mange pasienter har vært et trygt alternativ i en mellomfase der en for eksempel har ventet på å dra hjem. Det er ikke noe vi har vært pålagt å gjøre i kommunen, men en innovativ løsning vi etablerte som et svar på alle saker der pasienter ble liggende på sykehus fordi de ikke kunne reise hjem til egne boliger. Altså, ikke fordi vi ikke hadde plass på Helsehuset. Det er ikke alle som skal på Helsehuset etter sykehusinnleggelse, selv om mange gjerne kan ønske seg det.

Koordinerende enhets (KE) oppgave er å sørge for at pasienter gis et riktig tilbud - som etter helseopplysninger fra sykehuset, eventuelle uttalelser fra pasienten og pårørende, samt tjenestene som kjenner pasienten - vurderes å være nødvendig, forsvarlig og tilstrekkelig. I KE har man et årsverk til dette arbeidet, og det gjøres ingen forhastede beslutninger vedrørende utskrivninger. Vi er selvsagt avhengig av hvordan sykehusene spiller oss gode her, og samhandlingen er regulert av lovfestede avtaler. KE gjør grundige vurderinger knyttet til pasienters behov og legger klare planer for tiltak, tjenester og oppfølging i forbindelse med utskrivning.

For pasienter som da enten reiser hjem eller til eksempelvis overgangsboligen i Kvartal 1, gjelder det samme. Hjemmetjenester er allerede tildelt, planlagt og satt inn før kommunen varsler sykehuset at pasienter kan tas i mot til kommunen. Dette innebærer også at pasienter blir møtt for eksempel i hjemmet når det er behov for det, og dette er planlagt i forkant.

Utskrivningsklare som blir forelagt tilbud om opphold i alternativ bolig, slik som her, får alltid anledning til å selv uttale seg om en ønsker det eller ikke. Det er kun et tilbud, ingen tvinges inn dit.

Vi har stor forståelse for at en kan kjenne på fortvilelse og ha mange følelser knyttet til det å skrives ut fra sykehus etter lengre tid innleggelse. Det er vi i tjenestene observante på og har tett dialog mellom tilgrensende- og samarbeidende tjenester med hensyn til pasienter som kommer hjem.

Så kan vi uansett aldri ta fra enkeltmenneskets opplevelse av sin situasjon og de følelsene en har i en sårbar situasjon, møtet mellom hjelper og den som trenger hjelp i disse situasjonene er noe av det vi er aller mest opptatt av. Sånn sett vil vi alltid ønske tilbakemeldinger og eventuelt klager dersom en ikke er fornøyd med jobben som blir gjort. Hvorvidt media er riktig kanal for dette er en annen sak, men jeg kan uansett ikke behandle en klagesak gjennom media.

Overgangsboligen vi har i Kvartal 1 er et utrolig fint alternativ når en ikke har tatt høyde for at endringer i egen funksjon og helsesituasjon ville kunne bety at egen bolig ikke lengre er optimal eller tilrettelagt slik at en kan være hjemme. Om ikke annet så håper jeg at stadig flere forbereder seg på egen alderdom og at det kan være lurt å ha tenkt på om en skal gjøre noen endringer hjemme i tilfelle noe skulle skje. Ikke alle kan kjøpe seg enklere leiligheter, eller ønsker det, men det er mye en kan gjøre likevel med hensyn til tilrettelegging hjemme.

På våre hjemmesider står det en del tips og råd om dette. Ellers kan kontakt med ergoterapitjenesten være hensiktsmessig.